e = m c ²

Helga Holmestrand, 2005-09-08T00:00:00-00:00

Hver år finner noe som så spesielt som en sommerleir med fysikk som tema sted på Andøya Rakettskytefelt langt nord i landet. Leiren blir arrangert av Forbundet Unge Forskere og er for ungdom i alderen 16 til 20 år. I år var jeg med på denne leiren og vil absolutt anbefale alle med interesse for matte, fysikk og romfart og data å søke om en plass.

Det faglige innholdet på leiren besto av gruppearbeid og forelesninger. Gruppearbeidet ledet frem til en rakettoppskyting på slutten av leiren. Vi ble delt inn i forkjellige grupper som hadde forskjellig ansvar i forbindelse med rakettoppskytningen. For eksempel hadde noen ansvar for å bygge selve raketten mens andre hadde ansvar for nyttelasten, det vil si den delen av raketten som innholder alle måleinstrumentene. Jeg var på telemetri gruppen, det vil si at vi hadde ansvar for å få signalene fra raketten og ned til oss og så få frem resultater som skulle gi mening, noe som slett ikke var tilfelle mesteparten av tiden. For eksempel viste en måling 1500 meter over bakken, mens nyttelasten sto på bordet i rommet ved siden av, noe som skulle tilsvare en høyde på 7 m.o.h. Men det ble da riktig etter hvert, kan nevne at i følge våre målinger gikk raketten hele 8500 meter opp i været, men en viss usikkerhet er nok knyttet til denne målingen. I løpet av uken utviklet vi på telemetrigruppen en teori om hva telemetri egentlig består av. Ingredienslisten så omtrentlig slike ut: en stor porsjon flaks en liten dose prøving og feiling en liten teskje kunnskap.

Men hovedingrediensen er smånissene. Smånissene er de som tuller med utstyret og sørger for at ingenting virker selv om man har fulgt manualen til punkt og prikke og alt virket i går. Men det finnes også noen snille smånisser, det er de som sørger for at alt utstyret virker om morgen når ingenting stemte i går, men disse nissene er i et absolutt mindretall. Det er smånissene som gjør telemetri til et uforutsigbart og ikke minst frustrerende arbeidsområde, så litt misunnelige var vi nok på rakettgruppen som fikk bruke mye tid på å leke seg med vannraketter. Men demonstrasjonene var jo morsomme.

I tillegg til å jobbe praktisk selv, hadde vi flere forelesninger med temaer som plasma og nordlys, raketters aerodynamikk, hvordan GPS fungerer og andre spennende områder innen fysikk. Blant annet fikk vi vite at plasmafysikk er veldig viktig fordi 90 % av alt stoff i universet består av plasma, dette var fakta som ble gjentatt omtrent like mange ganger som at drivkraften bak en vannrakett er vann. Det ene er nok litt mer opplagt enn det andre. Noen av foredragene kunne bli litt vanskelige og noen av illustrasjonene litt kryptiske, som man kan se på bilde. Men selv om ikke alle forsto alt av alle forelesningene så tror jeg alle lærte mye nytt og interessant i løpet av uken. Og kanskje enda viktigere, så ga det oss lyst til å lære å forstå enda mer. Personlig kommer jeg i hvert fall til å følge bedre med i fysikktimene nå etter Space Camp.

Selv om temaet for leiren var fysikk så hadde vi jo noe fritid med sosiale aktiviteter. Men fritid var ikke akkurat satt opp på det fullpakkede programmet vårt, dermed måtte vi ta av nattesøvnen. Sove kan vi gjøre når vi dør, eller den når man har kommet hjem. De sosiale aktivitetene besto blant annet av klatring opp på det nærmeste fjellet, kort og SET spilling, bading ved midnatt og bordtennis. Kan nevne at badetemperaturen ikke akkurat var for høy, omtrentlig 10° C.